TVERR FLØYTE

Tverrfløyte er et treblås instrument stemt i C (tonen C er det samme som tonen C på et piano). De som velger dette instrumentet må trene på å puste riktig. De må "spare" på luften og tenke/høre på tonen som blir laget ikke blir for mye "luft" -lyd. For å få fin/klar lyd i fløyten må du se "stolt" ut. Hev haken, rett opp ryggen og blås. Bøyd munnstykke kan monteres for de som har korte hender (2.-4.klasse). Dette er korpset "diskant" instrument. Som oftest er det nok med 2-3 fløytister i et korps. Pikkolo fløyte brukes for å forsterke diskanten blant annet i marsjer. 

KLARINETT

Klarinetten er et treblås instrument stemt i Bb. Finnes også i mange andre størrelser (eb, alt, bass, kontrabass klarinetter), men mest vanlig er Bb-klarinetten. Et bambus rør-blad lager lyden ved å blåse / stramme med leppene. Klarinettisten må bruke de riktige musklene rundt munnen å si "tååååå", en fin varm tone kommer ut av klarinetten. Dette instrumentet er det instrumentet som har det største omfang i tone-leie i et korps. En varm tone i dybden og en lys klar tone i høyden. Fra 3.klasse. Finnes også i kunststoff og da blir instrumentet lettere å bære. Kan monteres nakke-reim på de fleste klarinettene. I et janitsjar-korps bør det være 10-15 stykker som spiller klarinetter for å få en fin klang. Dette instrumentet kan sammenlignes med fiolinistene i et strykeorkester. 

SAKSOFON

Saksofon er også et treblås instrument. 4 vanlige størrelser: Sopran, alt, tenor og baryton saksofon. Et bambus rør-blad lager lyden ved å blåse / stramme med leppene. Saksofonisten må bruke de riktige musklene rundt munnen å si "tååååå" og da kommer en fin varm tone ut av saksofonen. Dette instrumentet ble oppfunnet i 1846. Ganske nytt instrument. I 1920-årene ble det solgt like mange saksofoner som pianoer i Amerika. I dag blir saksofonen brukt i alle sammenheng: Korps, symfoniorkester, rocke-band, jazz-orkestere og ikke minst i storband. De som velger saksofon bør gå i 5.klasse og oppover. Det er en fordel å begynne på klarinett først. 

KORNETT

Kornett er et messing instrument. Stemt i Bb. Det vil si: Spiller pianoet tonen Bb så må kornetten spille tonen C. Det er leppene som vibrere når en blåser i munnstykke. Strammer en leppene blir tonen lysere og slapper en av i leppemusklene blir tonen dypere. Kornetten har 3 ventiler. Kornett har en mer rundere tone sammenlignet med en trompet. En kornett har en konet form, mens en trompet har samme boring helt til sjalstykket. Trompeten har en "kvassere" lyd. Når en spiller messinginstrument må en passe på å smøre ventilene og bøylene slik de ikke setter seg fast. For å trene "ambisen" bruker messingblåserne å ta med seg munnstykket gjerne på bil-turer, buss-turer osv...

I et janitsjar-korps bør det være ca. 4-6 stykker som spiller kornett. 

TROMPET

Trompet er et messing instrument. Stemt i Bb. Det vil si: Spiller pianoet tonen Bb så må trompeten spille tonen C. Det er leppene som vibrere når en blåser i munnstykke. Strammer en leppene blir tonen lysere og slapper en av i leppemusklene blir tonen dypere. Trompeten har 3 ventiler. Trompeten har en "kvassere" lyd sammenlignet med en kornett. Når en spiller messinginstrument må en passe på å smøre ventilene og bøylene slik de ikke setter seg fast. For å trene "ambisen" bruker messingblåserne å ta med seg munnstykket gjerne på bil-turer, buss-turer osv... 

I et janitsjar korps bør det være 4-6 som spiller trompet. 

VALTHORN (F-HORN)

Valthorn (også kalt F-horn) er basert på overtonene (naturtonerekken). Ved at man trykker ned tre ventiler vekselvis, forlenges røret slik at samtlige kromatiske toner lett kan frambringes. Noen horn har også 4 ventiler.Valthorn er stemt i F. Spiller pianoet tonen F må valthornet spille tonen C. Valthorn bruker også effekten stopptoner med at man stikker hånden inn i sjalgtrakten og da får en en dump klang. 

ALT HORN

Alt-horn er stemt i Eb. Spilles det tonen Eb på pianoet må det spille tonen C på Alt-hornet. Alt-hornet har konisk borring (lik baryton, flygelhorn, kornett...). Det har en mykere klang enn F-hornet. Når en spiller gamle marsjer må en regne med å spille etterslag på dette instrumentet (lik skarp trommen). 

 

BARYTON (euphonium)

Euphonium er stemt i Bb. Også kalt baryton. Spiller G-nøkkel i Janitsjar korps. Euphonium har en varm klang på grunn av sitt koniske form og den store størrelsen. Dette instrumentet blir mer og mer brukt som solo instrument (særlig i Brass-band). Det er mest vanlig med 3 ventiler, men finnes også med 4 ventiler. Som oftest er det nok med 2-3 stykker som spiller Euphonium i et korps.

TROMBONE (Trekkbasun)

Trombone også kalt trekkbasun. Det er mest vanlig med "slide", men finnes også med ventiler. Trombone betyr "stor trompet". Dette instrumentet er lett å skli mellom tonene med. Blir brukt både i korps, symfoniorkester, jazzorkester og storband. Det er mest vanlig med 4 som spiller trombone i et korps. Hjelpemiddel som kvartventil er vanlig. Sliden må behandles med forsiktighet. En liten bulk på sliden gjør instrumentet ubrukelig. 4 tromboner er vanlig i et korps.

Hør på denne 13 år gamle gutten:

TUBA

Tubaen er korpsets bassintrument. Alle merker når tubaisten er borte fra lyd-bilde. Trompetene, fløytistene og klarinettene er korpsets sin diskant. Tuba og stortromme er korpsets sin dype frekvens lyd. De andre instrumentene ligger som oftest midt i lyd-bilde. De vanligste tubaene har 3 ventiler, men finnes også med 4 ventiler. Gode tubaister kan spille i mange oktaver. Som oftest begynner musikanten å spille et annet messinginstrument før han/hun går over til tuba. 

Her er en av norges,verdens beste tubaister fra trøndelag:

 

SLAGINSTRUMENTER

En begynner å spille på øvingstrommer når en velger å lære å spille slaginstrumenter. De som spiller slaginstrumenter bør kunne spille på disse instrumentene: Skaptromme, stortromme, triangel, pauker, congas, xylofon, marakas, tamburin, kastanjetter, gong, trommesett, klokkespill, egg, .........det finnes maaaaaange instrumenter i "kjøkkenavdelingen". En må ha litt rytme i kroppen.

Her er litt av alt:

DRILL

Når korpset spiller marsjer så driller drilltroppen i takt med marsjen mens de vifter med drill-stavene, flaggene eller duskene. Drillerne går i takt ilag med musikken og kan kaste drill-staven opp i luften. Drilltroppen bruker også å drille (danse) når korpset spiller annen type musikk. I tillegg driller de til annen musikk enn det korpset speler.